Norsk strålevern i et vakuum?

Svar jeg fikk fra Helse- og omsorgsdepartementet: «God dag, mann – økseskaft! (Næhei, dette gjelder ikke oss!)»

Artikkel av Therese Lucile Engh, lokallagsleder for Follo i Folkets Strålevern

Undertegnede er sterkt el-overfølsom og dessverre forhindret fra å delta i arbeidslivet på grunn av dette. Tiden min bruker jeg til å jobbe for at myndighetene våre skal anerkjenne at stråling fra alminnelig trådløs teknologi kan gjøre folk syke, og for at de skal innføre mer helsevennlig teknologi.

For en tid siden sendte jeg et brev til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) angående den historiske dommen mot den amerikanske strålevernmyndigheten Federal Communications Commission (FCC), som falt 13. august i år. (Brevet finner du nederst i teksten.)

Jeg spurte hva HOD ville foreta seg for å sikre at folkehelsen i Norge blir ivaretatt – sett i lys av at strålevernregimet som Norge følger for trådløs teknologi har store likheter med det til FCC, og har til dels samme opprinnelse.

Og FCC ble altså dømt av den føderale domstolen i delstaten Columbia for at retningslinjene deres som skal beskytte befolkningen ikke bygger på noen kvalifisert vurdering av forskningen som foreligger på helse- og miljøskader fra stråling fra trådløs teknologi. Og de ble pålagt å forklare hvorfor de har ignorert tiår med studier om potensielle helseskader ved mobilstråling.
 Høres ut som det kanskje kan være grunn til å være litt bekymret her hjemme på berget også?

27. september dukket det opp svar fra HOD. Jeg må innrømme at jeg hadde et undertrykt lite håp om at de i det minste skulle fortelle at de ville sette seg grundig inn i dommen, for så å vurdere hva slags betydning den eventuelt kunne ha for norsk politikk på området.

«Norge forholder seg som du skriver til ICNIRPs anbefalinger vedrørende helseeffekter og grenseverdier ved eksponering for trådløs teknologi. Det er fra tid til annen rettsaker

rundt denne problemstillingen ulike steder i verden, også i Norge. Norges forvaltning på dette fagfeltet kan ikke baseres på utfallet av ulike rettssaker, men på grundige faglige vurderinger.» 

Men nei. HOD ser ut til å mene at det ikke er noen som helst grunn til å foreta seg noe som helst – ikke løfte på et øyenbryn engang – til tross for at det faller en dom i en føderal domstol i et land som USA som slår fast at et strålevernregime som i det store og hele er likt Norges ikke har sitt fundament i en kvalifisert forskningsgjennomgang.

HOD ser ut til å mene at utfallet av ulike rettssaker om strålevern rundt omkring i verden ikke vil ha noe å si for strålevernpolitikken i Norge uansett – selv ikke rettsavgjørelser i eget land.

Jaha. Betyr det at dommen som vil falle i ankesaken her i Norge (saken kommer opp antagelig på vårparten neste år) vedrørende helsevirkninger av strålingen fra smartmålere – der nettopp de faglige vurderingene til Strålevernet/DSA vil bli satt på prøve – heller ikke vil bety noe som helst for strålevernforvaltningen her i landet?

Hva er vitsen med å prøve en sak for retten da? 

Kan det i teorien falle så mange dommer det bare vil mot strålevernregimer lik vårt, og andre dommer som indikerer at grenseverdiene i Norge er for høye, uten at norske myndigheter vil ta det inn over seg? 
 Andre land har innført føre-var-tiltak, som for eksempel begrensninger for bruk av trådløs teknologi i barnehager og skoler. Hva skal til før det kan bli aktuelt å innføre tiltak her i landet også? Og flere statlige ekspertkomiteer i andre europeiske land konkluderer med reell risiko for skadevirkninger fra eksponering under våre grenseverdier – blant annet det sveitsiske BERENIS-utvalget og franske ANSES.
Dette er selvsagt relevant.

For norsk strålevern befinner seg vel ikke i et vakuum?

Det kan nesten virke som om mantraet er noe sånt som:

Sitte stille i båten. Holde fortet. Vi viker ikke en tomme og vil fortsette å hevde at alt er helt trygt på strålevernområdet [til vi rett og slett blir tvunget til å endre kurs].

Til slutt – her er mitt forslag til svar HOD kunne ha gitt som kunne ha gjenopprettet litt av tilliten min til norske strålevernmyndigheter:

Vi viser til henvendelse vedrørende rettssak i USA som omhandler radiofrekvent stråling. Vi vil sette oss grundig inn i dommen mot Federal Communications Commission. Deretter vil vi gjøre en vurdering av om det er behov for en ny kunnskapsgjennomgang på området, med eventuelle påfølgende endringer i strålevernpolitikken.

Vi vil også ta inn over oss alle varsler fra mennesker som rapporterer inn til oss om at de får helseplager fra stråling fra trådløs teknologi, og utrede hvordan vi kan gi en best mulig hjelp til denne gruppen.

I Norge finnes det to ideelle organisasjoner som har med strålevern å gjøre:

Foreningen for el-overfølsomme (FELO) er en interesseorganisasjon for personer som har plager og/eller helseskader som følge av eksponering for elektromagnetisk stråling.
 https://felo.no

Folkets Strålevern er en interesseorganisasjon som har som formål å informere om negative helseeffekter av strålingen fra trådløs teknologi og elektromagnetiske felt fra strømnettet. De arbeider for at det skal innføres grenseverdier og lovgivning på området som tar hensyn til de faktiske biologiske effektene av strålingen – på mennesker, dyr, insekter og planteliv – ved nivåer langt under norske grenseverdier, som er vist i flere internasjonalt publiserte, fagfellevurderte studier.
https://www.folkets-stralevern.no

Folkets Strålevern har utarbeidet en kildesamling med blant annet forskning og advarsler fra fagfeltet: https://www.folkets-stralevern.no/wp-content/pdf/Kildesamling-2020-10-24.pdf

Her er brevet jeg sendte til HOD: 

Vedrørende dom mot strålevernmyndigheten FCC i USA og konsekvenser for norsk politikk på området

Fredag 13. august 2021 falt det dom (vedlagt) i saken som var anlagt mot strålevernmyndigheten FCC (Federal Communications Commission) i USA, som blant annet fastsetter grenseverdier for radiofrekvent stråling. Helse- og miljøorganisasjonene Environmental Health Trust, Children’s Health Defense m.fl. gikk i 2020 til sak mot FCC fordi de nektet å revidere sine 25 år gamle sikkerhetsstandarder for stråling fra trådløs teknologi. Saksøkerne mente disse ikke var egnet til å beskytte helse og miljø.

Dommen slår fast at FCC ikke har foretatt noen kvalifisert vurdering av forskningen som foreligger på helse- og miljøskader fra mikrobølger (ikke-ioniserende stråling) når de bestemte seg for ikke å oppdatere sine sikkerhetsstandarder fra 1990-tallet.

FCCs beslutning og begrunnelse fra desember 2019 om å beholde retningslinjene fra 1996 blir av retten kalt “tilfeldig og forførerisk” – “arbitrary and capricious”.
 Og dommen slår fast at FCCs forsvar for at grenseverdiene gir tilstrekkelig helsevern, ikke innfrir de krav som stilles til forsvarlig saksbehandling.

FCC blir blant annet pålagt å:

• komme med en skikkelig redegjørelse for hvorfor de holder fast ved sine prosedyrer for sikkerhetstesting av mobiltelefoner og andre bærbare elektroniske enheter
• ta for seg virkningene av radiofrekvent stråling på barn
• redegjøre for helseeffektene av langtidseksponering av befolkningen for strålingen fra den allestedsnærværende trådløse teknologien
• komme med en redegjørelse for sine nye retningslinjer vedrørende 5G-utrullingen, som åpner for enda slakkere grenseverdier
• ta for seg virkningene av radiofrekvent stråling på miljøet

…the FCC completely failed to acknowledge, let alone respond to, comments concerning the impact of RF radiation on the environment…The record contains substantive evidence of potential environmental harms.

Retten fant også inadekvate vurderinger av de trådløse signalenes pulseringer og modulering. Den teknologiske utviklingen som har funnet sted siden 90-tallet, var heller ikke tatt stilling til.

That failure undermines the Commission’s conclusions regarding the adequacy of its testing procedures, particularly as they relate to children, and its conclusions regarding the implications of long-term exposure to RF radiation, exposure to RF pulsation or modulation, and the implications of technological developments that have occurred since 1996, all of which depend on the premise that exposure to RF radiation at levels below its current limits causes no negative health effects,

Retten understreket videre at FCC har unnlatt å reagere på rundt 200 varsler som er dokumentert fra personer som har opplevd sykdom eller skade fra elektromagnetisk stråling.

Det samme er tilfelle med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) her hjemme. 

Jeg er kjent med at DSA gjennom mange år har mottatt en jevn strøm med henvendelser fra mennesker som rapporterer om helseplager fra strålingen fra trådløs teknologi, samt en rekke bekymringsmeldinger. (DSA sier også selv i et referat fra møte i Nasjonalt samarbeidsforum for elektromagnetiske felt og helse i januar 2021 at “EMF-henvendelser kommer inn jevnt og trutt.”)

Det ovennevnte tatt i betraktning, og siden DSA ikke gjør sine egne vurderinger av forskningen på helse- og miljøeffekter av strålingen fra trådløs teknologi, men bygger på vurderingene til internasjonale organer som ICNIRP – og ICNIRPs retningslinjer har store likheter med strålevernregimet til FCC – mener jeg at dommen fra USA bør føre til at norske politikere og forvaltning ser på nytt på grunnlaget for politikken som føres på strålevernområdet i Norge.

Jeg håper og tror at Helse- og omsorgsdepartementet vil sette seg inn i dommen mot FCC.

Og jeg ønsker å få svar på hvilke skritt dere vil ta for å sikre at folkehelsen blir ivaretatt på dette området. 

Med vennlig hilsen fra 

Therese Lucile Engh