Hvorfor tar dere ikke oss el-overfølsomme med på råd når dere skal bestemme vår skjebne?

Hvorfor tar ikke myndighetene el-overfølsomme med på råd når de utvikler politikk som direkte påvirker deres lidelser? Spørsmål rundt elektromagnetiske felt splitter, men problematikken er i økende grad mer relevant ettersom teknologi blir mer inntrengende i våre liv.

Kjære myndigheter! Hvorfor tar dere ikke oss el-overfølsomme med på råd når dere skal bestemme vår skjebne?

Og hvorfor vil dere ikke engang lytte til erfaringene våre, og hva vi opplever å bli friske av – når det tross alt er vi som er bærere av helseplagene?

Dette er noe av budskapet i brevet fra tretti el-overfølsomme og deres pårørende, som ble sendt til Nasjonalt samarbeidsforum for elektromagnetiske felt og helse den 4. oktober. (Brevet finner du lenke til nederst i teksten.)

I samarbeidsforumet, der Strålevernet/DSA, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet er faste medlemmer, blir det lagt føringer for hva slags behandling el-overfølsomme skal bli tilbudt i helsevesenet og samfunnet.

I brevet vårt spør vi blant annet om hvor det er blitt av prinsippet om brukermedvirkning, som er et vedtatt prinsipp i helsetjenesten. Samarbeidsforumet har nemlig gjennomført hele ni (!) møter siden oppstart i 2019 uten at de har invitert med representanter for pasientgruppen. Spesielt blir dette riv, ruskende galt tatt i betraktning at den linja forumet legger opp til er spektakulært på kollisjonskurs med det vi el-overfølsomme selv mener vi trenger.

For å sette det litt på spissen så presterer myndighetene å forklare folks helseplager fra stråling med at de for eksempel er blitt “redde for WiFI” eller “redde for mobilmasten” – og at det som gjør susen for å bli frisk er å gå til psykolog, som skal lære en å bli mindre redd, ha mindre “teknologifrykt” o.l. Er du strålesyk kan du oppsøke mobilmasten og stå foran den og strålingen lenger og lenger for hver dag – så går det nok over, skal du se.

 Fra mitt, og jeg vil tro mange andre el-overfølsommes ståsted, kunne myndighetene like gjerne tilbudt oss organisert kjølhaling. Vi vet at det er selve strålingen (fra alminnelig trådløs teknologi) som gjør oss syke, at vi ikke kan «tenke oss ut av det», og vi finner myndighetenes forklaringsmodell svært søkt. Og vi mener samarbeidsforumets anbefalinger, der linja ser ut til å bli at el-overfølsomme ikke skal tilbys noe som helst av strålereduserende skjermingstiltak – verken i hjem, på skole/jobb eller i helsevesenet – rett og slett er egnet til å skade pasientgruppen de er satt til å ivareta. Vi blir oppfordret til å gjøre mer av det som gjør oss syke.

Psykologiseringen av el-overfølsomme ser ut til å ha mange likhetstrekk med hvordan ME-pasienter er blitt behandlet. Nå ser det ut til å snu for de sistnevnte.

29. oktober kom det anerkjente britiske organet National Institute for Health and Care Excellence (NICE) med en rapport med nye retningslinjer for behandling av ME. I en kronikk i Aftenposten beskriver professorene Rolf Rønning og Ola Didrik Saugstad rapporten som «epokegjørende» og at dette representerer «full seier» for ME-pasientene, og begynnelsen på slutten for synet på ME som en «psykisk» sykdom der det hele «sitter i hodet».

La oss håpe den samme kursendringen skjer vedrørende el-overfølsomhet – og helst i ikke altfor fjern framtid. I likhet med ME-pasientene blir el-overfølsomme mistrodd og utsatt for nedverdigende reaksjoner i helsevesenet. Flere blant oss har for eksempel opplevd å bli beskyldt av lege for å ha vrangforestillinger. Og pasientgruppen vår er, som ME-pasientene, i liten grad blitt trukket inn og tatt på alvor i utformingen av behandlingstilbudet.

Tilbake til myndighetenes «logikk»:

Folkehelseinstituttet, ved Dag Markus Eide, anslår selv at «mellom 2 – 3 – 7…»  prosent av befolkningen (varierende med studier fra andre land i Europa) merker helseplager de knytter til stråling. Hvis man legger det laveste anslaget til grunn, 2 prosent, vil det utgjøre omkring 100 000 nordmenn som ikke blir trodd av myndighetene.

I hvilke andre sammenhenger tar man så lett på symptomer som så mange i befolkningen melder ifra om? 

Mener myndighetene det er sannsynlig at pluss/minus 100 000 nordmenn er forledet inn i et slags massehysteri og har fått «teknologifrykt»? Og at massehysteriet er verdensomspennende? 
 For el-overfølsomme finnes i alle land der trådløs teknologi er utbredt. Og kampen om sannheten på strålevernområdet pågår verden rundt (og det er mye som står på spill!).

 Brevet til Nasjonalt samarbeidsforum for elektromagnetiske felt og helse, med mer utførlig argumentasjon og referanser, kan du lese her:

Lenke: Brev i PDF format 

(PS – Det er gått over fem uker siden vi sendte det 4. oktober, og vi har ikke fått svar. Derfor har vi nå sendt forumet en purring, og er spent på denne «runden».)