Hva løser koronapasset, Stavanger Aftenblad?

Den som har Aftenbladets kommentariat som eneste næringskilde vil få et ubalansert og mangelfullt kosthold. Ett eksempel er avisens positive leder om koronapass, anført av kommentator Harald Birkevold. Denne fikk også støtte fra avisens andre faste kommentator Hilde Øvrebekk.

Bindersinitiativet har i dag en kommentar til Stavanger Aftenblads promotering av koronapass på lederplass, på trykk i papirutgaven. Her kan du lese kommentaren i sin helhet.

Men hva sier fagmiljøet?

FHI uttrykker “lav tiltro til at utvidet bruk av koronasertifikat kan forebygge smittespredning i vesentlig grad”, og det samme gjør medisinprofessor Mette Kalager og filosofiprofessor Einar Øverenget i Dagens Næringsliv. Professor Elling Ulvestad ved Pandemisenteret trekker i Bergens Tidende fram en Lancet-publisert studie som indikerer at vaksinerte smitter like mye som uvaksinerte – samt at vaksinerte ifølge FHIs amerikanske motstykke CDC kan ha like mye virus i munnhulen som uvaksinerte, noe som understøtter Lancet-studien. Og seniorredaktør Peter Doshi i anerkjente British Medical Journal (BMJ) er blant dem som påpeker at vi heller ikke vet nok om vaksinene, ettersom dataene fra Pfizers kliniske forsøk – hvor det for øvrig ble avslørt juks ved tre forsøkssteder – holdes hemmelig til 2025.

I Morgenbladet bemerket også professor i privatrett Hans Petter Graver at “vi har sluppet dobbeltstaten inn i styringen av det norske samfunnet” og “svekket beredskapen mot angrep på demokratiet og rettsstaten”. Overfor de som anklager uvaksinerte for å belaste sykehusene, konstaterer Graver at man ikke ansvarliggjør ikke-mosjonister og de som spiser usunt, selv om usunt kosthold alene beslaglegger helseressurser for 12 milliarder kroner hvert år.

Irrasjonelt innrettet pass

Skal passet være et godt instrument for å redusere presset på helsevesenet, måtte man dessuten skilt på individuelle risikofaktorer. 46 prosent av de innlagte er fullvaksinerte i kjente risikogrupper. Foruten alder vet vi at diabetes, nyresykdom, hjertesykdom og høy BMI knyttes til en betydelig del av de alvorlige koronaforløpene. Om ikke disse risikogruppene ilegges strengere restriksjoner enn unge uvaksinerte utenfor risikogruppene, vil forskjellsbehandlingen være tuftet på irrasjonelle og ideologiske kriterier, og man assimilerer på sett og vis totalitære styresett og apartheidstater.

Korrelasjon er ikke kausalitet

Øvrebekk ser tiltroen til myndighetene som et tegn på at vi lever i et åpent demokrati med fri presse – men må ikke de sosiale normene tas med i ligningen? I 2011 ble Norge, i en undersøkelse blant 33 utvalgte land, rangert som landet med de sjette strengeste normene. Fire år etter avdekket Institutt for samfunnsforskning at kun en av fem ville våget å diskutere publisering av krenkende karikaturtegninger offentlig dersom synspunktet deres tilhørte mindretallet. Og under pandemien har skrustikken, ifølge NRKs Fredrik Solvang, blitt strammet inn enda et hakk, og ført til at “dissenterende stemmer i debatten enten ikke slapp til i den offentlige diskusjonen eller ble stilltiet“.

Det er i det hele tatt mye å undres over, og spørsmål man ser lite til i media. Hvorfor må for eksempel Gibraltar stenge ned, når hele befolkningen er fullvaksinert? Hvorfor ser Afrika ut til å klare seg fint uten vaksiner? Og “er det sant at de uvaksinerte er driverne i pandemien?”, som redaktør Doshi i BMJ spurte i en paneldebatt om vaksineskader i det amerikanske senatet – i et innlegg om kritisk tenkning, selvsensur og det å gå i dybden.

Løsne skrustikken, Aftenbladet. Ikke løp mobbens ærend. Følg rasjonell logikk og vitenskap.