Absurditetene kommer så gradvis

En vandrehistorie sier at hvis du tar en frosk i kokende vann, vil den umiddelbart hoppe ut av vannet. Tar du den i kaldt vann, og varmer gryten, vil det skje så gradvis at den ikke merker at den til slutt blir kokt.

Noen steder i verden blir du ikke lenger regnet som fullvaksinert – som dermed kan delta i det gode selskap – hvis du har «bare to doser» med den eksperimentelle genterapien. Vi ser nå at mediene gradvis – husk frosken – rigger for allmenn aksept, og krav om en tredje dose. Vi vet at FHI sine egne tall på alvorlige registrerte bivirkninger allerede har oversteget det Preben Aavitsland i 2013 kalte «…den største vaksinekatastrofen i ny tid.» med en mangedobling (1). Likevel skal vi gradvis – som frosken – venne oss til at vi ikke har lov til å stille spørsmål ved at barn, i følge FHI, skal beskyttes med genterapien mot «tiltaksbyrden» og ikke «medisinsk byrde».

Vi skal lære oss å godta absurditeten ved at barn skal ta genterapi mot myndighetenes tiltak. Det er det dette betyr – medisinen er ikke mot sykdom, men mot tiltak.

Førsteamanuensis i pedagogikk, Stig Wigestrand fikk lov til å trykke en intelligent, klok artikkel i Nettavisen denne uken, som adresserte problemet med å være nysgjerrig når tallene ikke stemmer med det vi får servert, og som vi skal godta. Han skrev «Som vitenskapelig ansatt ved et universitet skal man bidra til å opprettholde et visst nivå av kritisk tenkning» (2). Ironisk nok ble artikkelen fjernet tidlig neste dag, pga noe småplukk som egentlig ikke engang var feil, men litt utydelig.

Politisk redaktør – husk medisin er politikk – i Nettavisen kom med et formyndersk holdningsskapende tilsvar – konspirasjonsteoretikerne måtte visst ta seg en bolle – til en artikkel som ikke lenger fantes. Alt dette på grunn av en «våken korrespondent fra New York» som ringte til Norge og varslet. Det medisinsk-politiske kompleks er, som vi ser, internasjonalt. Og som redaktører i de største medisinske tidsskriftene sier, er også mediene med på denne korrupsjonen som fører til lidelse og død (3).

Wigestrand fikk riktig nok gi et tilsvar, men med strenge restriksjoner for hva han fikk ytre i sitt forsvar, og fikk ikke nevne argumenter vedrørende vaksiner (4).

At medisin er politikk fikk vi også bekreftet nå i uken, etter at NSW «premier» Gladys Berejiklian, i Australia måtte gå av, da hun hadde tatt en Nakstad, og beriket seg med millioner på smitteskrekk-porno (5). Hun hadde mottatt flere titals millioner direkte fra Pfizer og Moderna (Nakstad har gjort det kun som inhabil rådgiver, og smitteverngrunder). Som vi vet har hun også terrorisert sin egen befolkning med diktatoriske smitteverntiltak som overgår det norske regime. Dette er de «snille som skal beskytte oss» mot farer. Gradvis – som frosken – har vi vendt oss til at vi ikke skal stille spørsmål ved at NRK så og si tier om spørsmål ved slike saker, eller nevner det bare en gang…og ferdig med det.

Autonomt tenkende individer, blir puttet i en sekk sammen med Q-anon, og høyreekstreme, og blir stemplet som upålitelige i kraft av dette.

Det tok 40 år før influensavaksiner ble forsøkt på barn av sikkerhetsmessige årsaker. Vaksiner kan alltid være farlige. Alle medisiner kan være farlige. Blant annet fordi man kan få en økning i befolkningen i nevrologiske og autoimmune sykdommer, noe vi har hatt de siste tiårene. Amerikanerne tar noen titals flere vaksiner enn oss gjennom livet, men de er ikke sunnere enn oss europeiske «antivaksere» likevel. Tvert i mot har de enda større mangel på tjenestedyktige rekrutter til militæret enn oss.

Normalt regner man med 8-10 år på å utvikle en trygg vaksine. En eneste gang før i historien har vi gått på kompromiss med dette, og nødgodkjent vaksine. I 2009. Det gikk skikkelig galt. Smak litt på dette… Hvis du stiller spørsmål ved om det kan være fare også denne gang, slik som sist, er du nesten å regne som et utskudd, som ikke passer i flokken. Du er en parasittisk snylter, som snylter på de andres gruppeimmunitet, samtidig som du har parasitter (virus). Selv om asymptomatisk spredning aller mest er en myte. På en måte, får vi et «dobbelt parasitt»-narrativ, som skal skremme oss inn i filantropenes «omsorgsfulle» favn. Minner igjen om frosken. Dette er vann som nærmer seg kokepunktet, men det har skjedd graaadvis.

Vi har sett det før i historien. Vi venner oss dessverre til retorikken til politikerne og mediene som får den servert, fra profesjonelle lobbyister, og kommunikasjonseksperter. Hver minste tale er skrevet av noen. Og mediene mottar «pakker» med nyheter fra andre, og journalistene er ikke lenger autonome. Etter andre verdenskrig kalte vi slike for propaganda-eksperter. Det er mange år siden noen av oss stilte spørsmål ved hvorfor vi behøver så ufattelig mange kommunikasjonseksperter i samfunnet. Sannheten bærer seg selv. Hvis det er faktuelle sannheter de skal si – ikke taktiske, etiske eller «samfunnsnyttige» sannheter – behøver vi ikke disse retoriske tryllekunstnerne. Da kunne vi klart oss med selvgående kloke politikere som lyttet til sitt folk – helt uten FN-ringen på kragen.

En samling med verdens rikeste mennesker – globalistene som vil ha makt på tvers av landegrensene – har gjennom sitt gigantiske «påvirkningsapparat» klart å få «real life-studies» og «post marketing studies» til å bli kult i de medisinske fagmiljøene. Og stakkars den som ikke syns det er kult likevel. Dette innebærer for eks. at man medisinerer verdens befolkning med ny genterapi, og noterer underveis for å se om det gikk bra. Dette nye konseptet gir en viss aksept også til å ikke informere forskningsobjektene (ca. hele jordens befolkning) om at det er et medisinsk eksperiment. Også dette har skjedd gradvis, snikende, og ikke i offentlig debatt. På grunn av dette, er vi selvsagt i gaten grusomhet – medisinske eksperimenter uten informert samtykke, er også i strid med Helsinkideklarasjonen, og Nürnberg-koden.

I en artikkel i dag nevner overlege ved Haukeland sykehus, Halvor Næss, at vi åpner for en «dystopisk, teknokratisk samfunnsutvikling» (6). Han sier også: «Pandemien var i historisk sammenheng ikke spesielt alvorlig…» «Det verste vi gjør er å takke myndighetene i den tro at drastiske nedstengninger førte til kontroll av pandemien. I virkeligheten var det bare et tidsspørsmål før denne pandemien som alle andre epidemier, ville bli endemisk.» Flere sitat fra Næss i dag: «Helsedirektør Guldvog ville ha en «sjokkeffekt» og befolkningen underkastet seg myndighetene i overveldende grad.» «De fleste tiltakene mangler overbevisende vitenskapelig begrunnelse» «Tiltakene synes i stor grad å være bestemt av politiske og ikke vitenskapelige hensyn» «Big Tech, Big Pharma og andre store internasjonale firmaer skal ha tjent milliarder på pandemien» «Det er naivt å tro at disse firmaene ikke har påvirkningskraft på myndighetene» «Massemedia er mikrofonstativ for myndighetene. Kritiske spørsmål fra journalister er skremmende få» «Noen underkaster seg myndighetene uten selvstendige faglige refleksjoner» «Det er typisk at det er pensjonerte fagfolk som har uttalt seg kritisk.» «…uforståelig at det insisteres på å vaksinere unge voksne og barn hvor risikoen for død er svært liten, men hvor bivirkninger kan være alvorlige.» «…økende usikkerhet om hvor effektive vaksinene er på lengre sikt» «…det er skremmende at flertallet av befolkningene underkaster seg myndighetenes inngripende tvangstiltak.»

Det kritiske spørsmålet er hvordan medisinske overgrep kunne skje under andre verdenskrig, og i dag.

Et innlegg i Sykepleien av professor emiritus, medisinsk etikk, Per Nortvedt fra 2015, forklarer godt om medisinsk ondskap (7). Artikkelen hadde fokus på sykepleiere, men gjelder, slik jeg ser det, i medisinske fagmiljøer generelt, pedagoger som står i posisjon til utøvelse av press på barn og unge i dag, politikere, og egentlig i befolkningen forøvrig. Han begynner med: «Det viktigste vi kan gjøre for å styrke sykepleierrollen og sykepleiens profesjonsetikk, er å fokusere på sykepleierens moralske og faglige autonomi» Kan vi si at fagfolk har autonomi i dag, eller har man vent seg til å følge retningslinjer? Har vi tradisjon for at det er innafor å tenke selv? Eller skal vi holde oss til «konsensus» uten sunn skepsis?

Han skriver om lærdommer som vi hadde fra andre verdenskrig og sykepleiere som utførte «onde handlinger». Og da er det viktig å ikke være så konform at man følger flokken ukritisk. Han skriver: «Forrige gang skrev jeg om tyske sykepleieres deltakelse i Holocaust. Jeg beskrev hvordan det er godt dokumentert at sykepleiere i Tyskland deltok i alle deler av nazistenes utryddingsprogram: tvangssteriliseringene, og drapene på barn, handikappete og psykiatriske pasienter i eutanasiprogrammet.»

Han forteller om at mennesker har ganske kort vei til ondskap. Han stiller spørsmål ved hvordan de konforme kunne: «være med på å gi barn smertefulle intrakardiale Fenolinjeksjoner, eller sulte dem i hjel på store sovesaler» Lydig kultur: «En kombinasjon av kollektivistiske og økonomiske argumenter og lydighet overfor autoritetene viste seg å bli en dødelig blanding».

Den kollektivistiske tenkningen kan være farlig i følge Nortvedt. Vi mennesker er flokkdyr, og ønsker å gjøre som de andre, og vi vil ikke være utenfor felleskapet. Men det vil alltid være maktmennesker som forsøker å utnytte dette. Vi hører ofte noen sier at vi må «ta en for laget», «felles løft». «Selv om mitt barn kan få betennelse i hjertet eller problemer med reproduksjonssystemet, så må vi være med på «dugnaden»», tenker vel mange. Noen som kjenner seg igjen?

Dette er ofte fine tanker som blir misbrukt av reklamebransjen, og av maktmenneskenes filantropi. De monopoliserer godheten, og samfunnsånden og bruker det til sin fordel.

Nortvedt bruker et dikt av Jens Bjørneboe for å illustrere korrektheten:

«Det første bud er ganske lett. De som er flest har alltid rett. Tenk alltid på hva folk vil si og ta den sterkestes parti. Og tviler du så hold deg taus – til du ser hvem som får applaus. Tenk nøye ut hva du bør mene. Det kan bli dyrt å stå alene».

Vi må ta tilbake vår egen individuelle, indre motiverte godhet og undring, og ikke de påklistrede korrekte refleksene som er styrt fra internasjonale private foretak, som forsøker å lage et globalt styresett i sitt bilde.

Ei din egen godhet
Tør å undre deg
Bli sjef i eget liv
Ta ansvar for din helse (den er ikke statens, men din)
Tenk selv
Protester når noe er absurd
Vær den frosken som våkner når vannet blir for varmt

Lenker:

• (2) https://hemali.no/…/kan-jeg-ikke-bare-rasjonalisere…/
• (3) https://derimot.no/nar-penger-og-politikk-styrer-den…/
• (4) https://hemali.no/siste/tilsvar-til-nettavisen/
• (5) https://www.theguardian.com/…/nsw-premier-gladys…
• (6) https://resett.no/…/hva-har-vi-a-takke-myndighetene-for/
• (7) https://sykepleien.no/forskning/2015/01/sykepleie-og-ondskap